I denne artikkelen vil John, forfatteren av YouTube-kanalen "John Heisz - I Build It" fortelle deg hvordan han laget en veldig uvanlig tømrer sag.
Materialer.
- Hardved
- Lerret fra en gammel sag
- Et par M8-bolter
- Impregnering for trevirke
- To-komponent epoksyharpiks.
verktøy, brukt av forfatteren.
- Band Saw
- Mitre sag
- Fresemaskin
- Boremaskin
- Forstner øvelser
- Hacksaw
- Fil, fil
- Slipemaskin
- Sirkelsag
- Bulgarsk
- Klemmer, meisel
- Sandpapir
- Vise.
Produksjonsprosess.
Forfatteren lånte en mal for et saghåndtak på Internett, se. Imidlertid gjorde John noen få endringer. Etter å ha kvitt seg med noen, fra hans synspunkt, overflødige elementer (fantasifulle krøller). Han styrket også toppen av håndtaket.
Han velger et passende tremateriale til håndtaket. I masterens inventar er det nok av 3/4 tommers tykke plater og riktig bredde, men for å kutte saghåndtaket ut av dem, bør tykkelsen på brettet være en tomme mer. Det anbefales ikke å lime to treelementer: dette kan påvirke styrken på håndtaket. Endelig ble det rette brettet funnet - det er ganske tykt og omtrent 4 centimeter bredt. Skipsføreren kutter den til ønsket lengde ved hjelp av en gjæringssag.
Og så kutter den på en sirkelsag i flere passeringer til en tykkelse på litt mer enn en tomme.
Nå bruker han den ferdige malen på skjærebrettet, og prøver å jevne linjen bak på fremtidens sag. Samtidig plasserer han med vilje brettet slik at trefibrene passerer langs lengden langs baksiden av sagen.
Deretter bruker mesteren en linjal og utvider mallinjen på arbeidsstykket, siden det ikke var nok papirlengde til å tegne en sag i full størrelse.
To store hull viste seg å være 1 og 1/4 inches, og de mindre en - 1 inch. Forfatteren boret dem ved å bruke Forstner-øvelser.
Etter at hullene er boret, kan du begynne å kutte ut formen på håndtaket på båndsagen og prøve å komme så nær linjen som mulig.
Imidlertid kan ikke alle elementer i formen kuttes på en båndsag. Og forfatteren flytter igjen til boremaskinen og borer to hull for boltene som må gjennom for å feste sagbladet i håndtaket.
Den neste operasjonen som master gjør, er å redusere tykkelsen på sagen / baksiden av sagen til 3/8 tommer. Håndverkeren etterlater noe materiale helt til slutt for å støtte under sagingen, da resten av materialet må fjernes. Så baksiden av 5/16 tommer smeller gradvis. Deretter fjerner håndverkeren overflødig materiale i bredden. Og her får baksiden av sagen ønsket tykkelse.
Nå fører forfatteren arbeidsstykket til fresemaskinen og jevner kantene på håndtaket. Dette er den første tilnærmingen.
Så kommer slipemaskinen. Her er den endelige fugemasse av alle svinger. Og etter det kommer han tilbake til ruteren igjen, og passerer all avrunding igjen.
Etter at hovedarbeidet med å gi håndtaket den ønskede formen er fullført, prøver forfatteren å holde verktøyet i hånden for å vurdere hvor praktisk grepet er.
Deretter fjerner han overflødig materiale på enden med en 3/4 tommers meisel og fester håndtaket med klemmer på arbeidsbenken. Nedenfra legger han en støtteblokk i samme tykkelse som selve materialet, som han fjernet.
Videre, med en 3/4 tommers meisel, prøver han å glatte ut overflaten så mye som mulig, ved å bruke verktøyet som en skrape. samtidig holder han meiselen i en svak vinkel slik at den ikke faller ned i sporene som sagen har igjen. Dermed prøver han å fjerne det meste av materialet ved overgangen fra håndtaket til baksiden.
Etter å ha fullført støpingen på overgangssegmentet, fjerner forfatteren det gjenværende materialet på slipemaskinen. Her kan du imidlertid også bruke en fil med avrundede kanter. Eller en stilk pakket inn i sandpapir. Og slik vil mesteren overskrive kantene og filetene til han bringer dem til perfeksjon.
Før du er en gammel håndsag. Forfatteren skal bruke bladet sitt. Det er riktignok en viss feil på det, et hakk. Men John er sikker på at han vil få nok av det som er, uten mangler. Det første masteren skal gjøre er å arkere sagetennene litt slik at de kommer i flukt med overflaten på bladet. Dette er nødvendig slik at sporene på tennene ikke river sandpapir når John begynner å fjerne rust fra lerretet.
Nå, ved hjelp av en kvern, vil han kutte sagbladet til ønsket størrelse.
Bladet må rengjøres helt for rust. Dette gjøres med ganske aggressive metoder - hundreledig sandpapir og en aerosolrens som smøremiddel
Nå som hovedlaget av rust er fjernet, bytter forfatteren til finkornet papir og jobber med det til han er helt fornøyd med utseendet.
Etter at bladet er fullstendig renset, kutter John det til den endelige størrelsen.
Deretter, veldig forsiktig og gradvis, begynner sporet å skjære gjennom midten av ryggen og håndtaket til fremtidens sag. I følge beregningene hans har halvtommers kryssfiner fra den baltiske bjørken akkurat den rette tykkelsen til å støtte bladet. Og her er ekstrem nøyaktighet og nøyaktighet viktig til masteren når det punktet hvor det er på tide å fjerne produktet fra anlegg.
Så klemmer forfatteren bladet i et skruestykke og fullfører sporet. Nå glir bare bladet ikke til siden. Forfatteren prøvde å stupe bladet inn i ryggen, etter å ha passert litt mer enn halvparten av dens dybde for å gi bladet maksimal støtte.
Videre limer forfatteren et par strimler av tape på bladet slik at det ikke glir frem og tilbake mens han begynner å merke hullene som må bores i bladet for endelig fiksering.
Siden bladet aldri er planlagt trukket ut, ser ikke masteren noen grunn til å ikke legge det på limet. Han pakker kanten av ryggen med duct tape, klipper den i midten og hell litt epoxy i sporet.
Så setter han lerretet inn i ryggen, og strammer boltene. Dette er M8-festeskruene, som han skruer der, og har tidligere smurt dem med epoksy.
Etter å ha ventet en stund til harpiksen stivner, binder mesteren tennene på bladet.
Etter at han har kuttet boltene i flukt, behandler han den med en fil og deretter med sandpapir.
Tross alt er forfatteren ferdig med å skjerpe bladet, og sagen er klar til bruk!
John legger et par lag med polyuretan på håndtaket slik at det ser jevnere ut og beskyttet mot fuktighet fra hånden. Noen lesere er interessert i hvor lang tid dette prosjektet tok. Svar: forfatteren begynte klokken 08.00 om morgenen og avsluttet prosessen klokka 18.30 på kvelden, en del av tiden ble brukt på polymerisering av harpiksen.
Noen testkutt på endeflaten til tavlen under svalehale-piggen.
Takk til John for den detaljerte mesterklassen!
God stemning og lykke til i prosjektene dine!