Ha det hyggelig, venner! I denne artikkelen vil jeg fortelle deg og vise deg strømmen modellen en cyberrobot som ikke bare kan snakke i operatørens stemme som gjentar ordene sine, men også kan gå rundt hindringer i veien!
Materialer og verktøy:
- crawlerplattform -2stk. (Hentet fra spillsettet Broken Tank Battle)
- plastlokk fra tannkrem -2stk.
- superlim
- aluminiumsplater
-Finish elektronisk moduler + deres driftstid
- bore
- filer
Og så fortsetter vi:
Del 1. "Mekanikk"
Caterpillar-plattformen fra r / y-leketøy fra leketøy ble tatt som grunnlag for å designe en cyberrobot ("tankkamp" bestående av et sett med to stridsvogner, se bilde 1.)
Foto 1.
Så, etter noen endringer av disse tankene, dukket det opp to hoveddeler for bygging av en cyberrobot. Den første reservedelen brukes til å flytte cyberroboten - dette er selve larveplattformen, se Foto 2. Foto 2.1Foto 2.Foto 2.1
Den andre reservedelen brukes til å heve og senke manipulatorene ("armene" til cyberroboten), se Foto 3. Foto 3.1Foto 3.
Foto 3.1
Som sjef for en cyberrobot (se Foto 4.), brukte jeg lokker fra plastflasker, se Foto 4.1 (en flaske fra et medisinsk preparat, hydrogenperoksyd, se Foto 4.2)Foto 4.
Foto 4.1Foto 4.2
Som okular av en cyberrobot, tok jeg lokker fra tannkrem, se Foto 4.3
Foto 4.3
For å fikse alle komponentene i cyberroboten, brukte jeg en aluminiumsstripe av passende størrelse (se Foto 5.) og deretter etter låsesmeding (se Foto 5.1 Foto 5.2 Foto 5.3 Foto 5.4), ble en allerede synlig kontur av fremtidens cyberrobot oppnådd, selv om uten "Hender" på manipulatorer. Se Foto 6. Foto 6.1 Foto 6.2 Foto 6.3
Foto 5.
Foto 5.1
Foto 5.2
Foto 5.3
foto 5.4
Foto 6.
Foto 6.1
Foto 6.2
Foto 6.3
Nå skal jeg fortelle deg hvordan du lager manipulatorarmer. For å gjøre dette trenger vi en aluminiumsstripe av passende størrelse (se bilde 7) og et rektangulært rør (se bilde 8)
Foto 7.
Foto 8.
Så, etter å ha utført låsesmedarbeid, får vi de samme manipulatorhendene (se Foto 9.)
Deretter setter vi manipulatorhendene på deres steder og fikser dem med skruer (se bilde 10.)
Bilde 9.
Foto 10.
Nå endelig cyber roboten nesten samlet. Men dette er ikke alt, fordi det fortsatt må gjenopplives og læres å snakke, så vel som å tenke! Så nå går vi videre til det viktigste spørsmålet i dette prosjektet - hvordan få cyberroboten vår til å bevege oss, samtidig som vi unngår hindringer i veien og snakker, gjentar stemmen til skaperen!
Del 2. "Hjerner fra en cyberrobot"
Som du husker i del 1 av “Mekanikken”, laget vi to hoveddeler til cyberroboten fra ånden av leker - en sporet plattform og en kropp for “armene” til manipulatorene. Fra det andre leketøyet har vi fortsatt en ubrukt reservedel - som vi kan bruke som et hus der den elektroniske kretsen til stemmenheten kan passe, etter litt endring. (se bilde 11.)
Foto 11.
Den elektroniske fyllingen av stemmeblokken er vist i bilde 12. Foto 12.1 Denne modulen ble laget på grunnlag av en ferdig krets, som ble kjøpt i radiobutikken. Et generelt syn på cyberroboten med installasjon av en stemmeenhet er presentert i Foto 13. Foto 13.1
Foto 12.
Foto 12.1
Foto 13.
Foto 13.1
La oss snakke hvordan vi lærer cyberroboten vår å bevege oss, mens vi unngår hindringer. For å gjøre dette, trenger vi "spesielle øyne" og en spesiell mikrochip for å kontrollere bevegelsesmotorene til cyberrobotsporene. Som et "spesielt øye" kjøpte jeg en optoelektronisk nærhetssensor i radiobutikken (se bilde 14)
Foto 14.
Denne sensoren opererer på refleksjonen av en infrarød stråle, usynlig for det menneskelige øyet, som den sender og mottar. Videre vil signalet fra denne sensoren gå til vår elektroniske motorstyringsenhet. (se Foto 15.)
Foto 15.
Motorstyringsenheten gjenkjenner signalene fra sensoren og gir passende kommandoer til motorene. Når en cyberrobot drar en viss avstand til et hinder, beveger den seg tilbake fra den og gjør en liten sving til siden, så følger den fremover. Her er en så liten algoritme for drift av den elektroniske motorstyringsenheten. Basert på denne algoritmen utviklet jeg et kretsdiagram Fig. 1 Generelt syn på plasseringen av nærhetssensoren og den elektroniske kontrollenheten til cyberrobotmotorene er vist i bilde 16. Foto 16.1
Fig. 1
Foto 16.
Foto 16.1
Deretter vil jeg fortelle deg hvordan du kan kontrollere "armene" til manipulatorene av cyberrobotene. For dette utviklet jeg en elektronisk krets for å kontrollere motorene for å løfte og senke “armene” på manipulatorer, se fig. 2 Selve den elektroniske enheten vises på bilde 17.
Fig. 2
Foto 17.
Som er plassert foran det flyttbare huset Photo 18. Photo 18.1, Photo 18.2
Foto 18.
Foto 18.1
Foto 18.2
Det flyttbare huset er designet og laget av meg fra improviserte materialer. Som materiale brukte jeg plastiske partisjoner fra boksen til små deler (se Foto 19 Foto 19.1)
Foto 19.
Foto 19.1
Forberedte emner på det fremtidige flyttbare huset ble limt med spesiallim for plast (se foto 20)
Foto 20.
For fjernkontroll av en cyberrobot brukte jeg et ferdig elektronisk sett bestående av en fjernkontroll og et radiosignalmottakelsestavn (se Foto 21.) Jeg plasserte dette radiomottakerkortet sammen med manipulatorens motorstyringskort til manipulatorene i et avtakbart cyberrobotkropp (se Foto 22 Foto 22.1 Foto 22.2)
Foto 21.
Foto 22.
Foto 22.1.
Foto 22.2
En mottaksantenne for kontroll av en cyberrobot er plassert på stemmenhetens kropp (se foto 23).
Foto 23.
For et mer uttrykksfullt og attraktivt utseende installerte jeg flerfargede blinkende LED i okularene og på brystet til cyberroboten. Nå gjenstår det å sette sammen alle nodene til cyberroboten til en enkelt helhet. Vel, møte cyberroboten WALLI-E !!! Foto 24.
Foto 24.
Del 3. “Ombord strømforsyning”
I prosessen med å betjene en cyberrobot, må mye oppmerksomhet rettes mot batterier. Opprinnelig tenkte jeg kraften til en cyberrobot fra vanlige AAA 1,5V 4stk fingerbatterier. (se Bilde 25.)
Foto 25.
Radiomodulen drives av et separat 3,7V 150mA / h Li-On-batteri, se Foto 26.
Foto 26.
Men som det viste seg, er ikke konvensjonelle batterier i lang tid. Derfor måtte jeg tenke på hvordan jeg skulle løse dette problemet, og gjøre det slik at jeg ikke hele tiden skulle kjøpe nye batterier. Og en vei ut av denne situasjonen ble funnet. Jeg kjøpte oppladbare batterier av typen AAA 1.2V 1300mA / h, se Foto 27. De passer pent til størrelsen på det innebygde magasinet på nettet til cyberroboten, se Foto 28.
Bilde 27.
Bilde 28.
Likevel ble batteriene også gradvis utladet, og det var nødvendig å lade dem på en eller annen måte.Som et resultat utviklet jeg en universal automatisk lader. Det skjematiske skjemaet for en slik lader er vist på fig. 3
Fig. 3
Denne enheten lar deg lade eventuelle ladbare batterier, både Li-On og Ni-Mh, etterfulgt av en indikasjon på ladetilstanden til de oppladbare batteriene, og slås automatisk av når batteriene er fulladet. En generell oversikt over laderen er vist på bilde 29.
Bilde 29.
Nå har prosjektet mitt for å utvikle en cyberrobot gått i oppfyllelse!