I denne artikkelen vil AKA KASYAN vise hvordan du lager et verneutstyr for elektriske apparater 220V.
Noen av dere ble møtt med det faktum at når du kobler et husholdningsapparat til nettverket, dannes det en gnist i utløpet med et karakteristisk klikk.
Hvis enheten er for kraftig, er det til og med dannelse av et spenningsfall i nettverket.
Dette merket seg i glødelampens tid, da glødetråden ble dempet når du for eksempel startet et kjøleskap eller en kvern.
Elektriske verktøy, strømadaptere til forskjellige enheter, og de fleste husholdningsapparater.
Alle sammen, når de er koblet til nettverket, i begynnelsen, bruker en veldig stor strøm fra nettverket i veldig kort tid. Det kan være titalls eller til og med hundrevis av ganger høyere enn den nominelle driftsstrømmen.
Dette kalles russtrøm.
Svært ofte svikter motoren på vaskemaskinen eller strømforsyningen til datamaskinen nettopp på grunn av dette.
I vekslende strømforsyninger er det kapasitive kondensatorer, når du kobler strømforsyningen til nettverket, lades disse kondensatorene med stor strøm, noe som må begrenses, ellers vil det være dårlig.
Selvfølgelig begrenser produsenten på en eller annen måte startstrømmen ved å bruke termistorer.
Men dette er ikke alltid nok.
Det samme med motoren fra kjøleskapet, vaskemaskin, elektrisk drill og så videre.
De bruker også ganske ofte noe system for å dempe lanseringen.
Men gitt det faktum at det moderne markedet er designet for en tosk, er naturligvis kvaliteten på komponentene som brukes i mange enheter på et lavt nivå.
De tynne ledningene som brukes til å vikle motorviklingene brenner ofte ut og klarer ikke å motstå høye innstrømstrømmer.
Ja og elektronikk heller ikke evig ting.
I dag vil vi vurdere et apparat som vil bidra til å forlenge levetiden til ethvert husholdningsapparat betydelig.
Du har nå en ekstern softstarter.
Denne ordningen gir en jevn start av lasten med en forsinket på.
Det er satt sammen basert på et stafett.
Ja, stafettkontaktene er ikke evige, men de vil vare minst noen år.
Inngangen til enheten gjennom en bryter er koblet til et 220V nettverk.
Utgangen er koblet til belastningen som må beskyttes.
Her er det nødvendig å merke seg følgende punkt.
Hvis du skal bruke dette systemet for jevn oppstart av elektroverktøy, må du bruke knappen på selve verktøyet som en bryter. Dette er viktig.
Når bryteren lukkes, tilføres strømmen gjennom kraftige strømbegrensende motstander til lasten. For eksempel en elektrisk drill.
Disse motstandene begrenser selv strømmen, og boret starter jevnt uten rykk og strømstøt.
Etter en stund aktiveres forsinkelsessystemet, og reléet lukkes.
Nå tilføres strømmen til lasten gjennom relékontaktene, og omgår motstandene.
På det tidspunktet var boret vårt allerede i arbeid, selv om det ikke snurret med full kapasitet.
Og nå, etter at reléet er utløst, mottar det full spenning fra nettverket.
Med andre ord, vi vri litt på boret med en svak spenning, og eliminerte dermed en stor innstrøm, og påførte deretter full spenning, det er alt.
Det samme vil skje hvis en datamaskin strømforsyning er koblet gjennom denne enheten.
For det første vil kondensatorene som er innebygd i strømforsyningen lades jevnt gjennom motstandene.
Så snart de er ladet, går reléet og full forsyningsspenning kommer.
Og siden kondensatorene allerede er ladet, elimineres en stor innstrømstrøm.
Vurder de pågående prosessene mer detaljert.
Når kretsen er koblet til nettverket, tilføres først strømmen til lasten gjennom begrensningsmotstandene R5, R6. Samtidig tilføres nettspenningen gjennom begrensningsmotstanden R1 og ballastkondensatoren Cl til koblingsforsinkelseskretsen.
Denne delen av kretsen er en enkel transformatorløs strømkilde.
Kretsens utgangsstrøm avhenger av kondensatorens kapasitans. Deretter utbedres spenningen av broen VD1 og glattes ut av kondensatoren C2, parallelt med hvilken Zener-dioden VD2 og den høye motstandsmotstanden R2 er forbundet.
Zeneraldioden begrenser utgangsspenningen til 18 V, slukker alt unødvendig på seg selv.
En motstand tømmer kondensatoren etter at kretsen er koblet fra 220V-nettverket, og gir rask åpning av relékontaktene.
En spenningsdelere er montert på disse motstandene.
Gjennom den øvre motstanden R3 er forsinkingskondensatoren C3 glatt ladet.
Og når den når en spenning som er tilstrekkelig til å låse opp transistoren VT1, vil sistnevnte fungere ved å tilføre strøm til reléspolen. Som et resultat vil reléet også fungere, kontaktene vil stenge, og strømforsyningen fra 220V-nettverket, som omgår de kraftige motstandene, vil gå til hovedbelastningen.
VD3-dioden, koblet parallelt med reléspolen, er designet for å beskytte transistoren.
Siden når reléet åpnes, kan selvinduksjonsspenningen fra spolen bryte gjennom overgangen til transistoren.
La oss snakke om komponentene.
Motstand R1 ved 220 Ohm kan i prinsippet utelukkes fra kretsen og erstatte den med en genser.
En filmkondensator C1, med en spenning på 250-400 V med en kapasitet på 0,33 til 1 μF.
Elektrolytiske kondensatorer C2 og C3 må tas med en spenning på 25-35V
Den første kondensatoren C2 brukes som et kraftfilter, og dens kapasitans kan være fra 47 til 470 μF.
Forsinkelsen for reléoperasjonen avhenger av kapasiteten til den andre kondensatoren C3. Jo større kapasitet, desto større er forsinkelsen og omvendt.
En transistor med nesten hvilken som helst omvendt konduktivitet, med en kollektorstrøm på 1 A eller mer, koster BD139 i kretsen.
Zener diode med en effekt på 1W, stabiliseringsspenning fra 12 til 24V.
Begrensningsmotstandene R5 og R6 kan ha en motstand på 10 til 33 ohm og en effekt på 5W.
Det anbefales å ta 15-20ohm.
Strømbegrensende kretsløp kan beregnes i henhold til Ohms lov.
Reléer med en 12 V. spiral Reléstrømmen avhenger av dine behov.
Bruker du et godt relé, for eksempel ved 10A, kan belastninger med en kapasitet på omtrent to kilowatt kobles til kretsen.
Kraftveiene på kretskortet må styrkes med loddetinn.
Prosjekt sendt inn av AKA KASYAN.
Alt godt hjemmelaget!