I boka til N.N. Nosova “Dunno on the Moon” (i engelsktalende land er hennes offisielle oversettelse kjent som Dunno on the Moon) er beskrevet i Economic Hotel, der de lave levekostnadene kompenseres av gebyret for bruk av utstyret i rommet. Dette er ikke en oppfinnelse - i midten av forrige århundre ble slike eksperimenter faktisk utført, men ideen slo ikke rot. Forfatteren av Instrictables under kallenavnet ejzbaird kom opp med en radio med en myntacceptor, som får deg til å føle deg som en gjest på et slikt hotell. Det er sant at "santik" i den er "uforanderlig": snu håndtaket og fjern sideveggen, får du mynten tilbake.
I stedet for en myntakseptor med en "tunge" som er nevnt i boken (de eksisterte også i virkeligheten til de ble erstattet av de slissene vi er vant til i dag), brukte vi en utforming av tre ark med pleksiglass, mellom de to første hvorav fire skråplan er limt over hverandre. Mynten overvinner dem en etter en, hvoretter den kommer inn i kryssfinerhylsen og får mikrobryteren til å snuble. Mellom andre og tredje ark med pleksiglass kan du legge et slags bilde eller fotografere.
Selv om designet virker enkelt i utseendet, kuttet ejzbaird bare ut en hel haug med detaljer for det:
Nedenfor er en liste over dem:
1 - stenger med rektangulært tverrsnitt for å oppnå hull, plassert på sidene, 220x5 mm, pleksiglass, laserskåret, 4 stk.
2 - foran, mellom og bak ark, 220x180 mm, pleksiglass, kuttet med en båndsag, 3 stk.
3 - skråplan, 120x5 mm, pleksiglass, laserskjæring, 4 stk.
4 - øvre og nedre vegger, 207x107 mm, kryssfiner, kuttet med en båndsag, 2 stk.
5 - håndtak av mekanismen for fjerning av sideveggen, kryssfiner, kuttet med en båndsag, 1 stk.
6 - dynamisk hodegrill, kryssfiner, laserskåret, 1 stk.
7 - en skål med en spak, der "santik" faller, kryssfiner, består av flere små deler, hugget med en kniv og limt, 1 stk.
8 - batterirom for to 1,5 volt celler, 1 stk.
9 - sidevegger, 107x50 mm, kryssfiner, kuttet med en båndsag, 2 stk.
10 - for- og bakvegger, 220x50 mm, kuttet med en båndsag, 2 stk.
11 - stenger med en diameter på 6 mm for volum og innstillingsknapper, kryssfiner, kuttet med en båndsag, 2 stk.
12 - volumknapper og innstillinger, metall, kjøpte ferdige, 2 stk.
13 - en stang med rektangulært tverrsnitt, for å senke en mynt var det bare mulig på venstre side, 150x5 mm, pleksiglass, laserskåret, 1 stk.
14 - et dynamisk hode, var allerede i radioen, 1 stk.
Ejzbaird trakk frem et brett, et dynamisk hode og en antenne fra kroppen av radioen.Han kunne nøye sage av batterirommet fra saken, men tok i stedet et annet, mer praktisk.
Mellom batterirommet og brettet plasserte mesteren en mikrobryter og laget en skål med en spak som trykket på den når en mynt ligger der.
Ytterligere ezjbaird viser detaljene om stiftelsen hver for seg:
2 stk 220x50 mm - foran og bak vegger.
2 stk 107x50 mm - sidevegger.
2 stk 207x107 mm - øvre og nedre vegger.
I den veggen med dimensjoner på 220x50 mm, som vil være den første, kuttet han et 97x38 mm hull på venstre side.
I veggen med dimensjonene 207x107 mm, som vil være den øverste, boret mesteren to hull med en diameter på 6 mm i trinn på 30 mm (avhengig av brettet) for stengene til volumet og justeringsknappene, og kuttet også et avstand til venstre som santik ville falle inn i.
Alle detaljer fra plexiglas ejzbaird kuttet fra plexiglas med samme tykkelse. Hvilken som er ukritisk, viste seg å være fem millimeter. La oss liste disse delene igjen:
3 stk 220x180 mm - foran, mellom og bak ark.
4 stk 220x5 mm - stenger med rektangulært tverrsnitt for å oppnå hull, plassert på sidene.
4 stk 120x5 mm - skråplan for mynten.
1 stk 150x5 mm - en stang med rektangulært tverrsnitt, slik at du bare kunne senke mynten til venstre.
Små deler er kuttet med en laser, store deler med en båndsag.
Høyttalergrillen størrelse 100x40 mm er laserskåret, selv om det er kryssfiner. Dette gjorde det mulig å ikke bore hull, men å motta delen umiddelbart med seg. De kan lages i andre former og størrelser og ordnes slik du vil.
Grillen lukker hullet i frontveggen.
I det bakre arket av pleksiglass kuttet ejzbaird et hakk for å gjøre det mulig å erstatte tegninger eller fotografier. På sidene limte han sidestengene for å gi et gap, og til dem - det midterste arket av pleksiglass. Til ham limte mesteren på sin side de samme sidestengene, samt skråplan og den øvre stangen, nødvendig for at mynten bare kunne senkes til venstre. Sammen viste det seg slik:
Ved montering av basiskassen glemte ejzbaird ikke at bunnen og venstre side er avtakbar, de trenger ikke limes.
Skipsføreren behandlet den ferdige pakken med ark med pleksiglass med en brenner slik at kantene ikke var skarpe. Så limte han denne vesken på basen slik at mynten etter alle skråplan falt ned i sporet i den øvre veggen på saken.
Skipsføreren festet en plate på bunnen av veggen, som en låsetunge, et batterirom, en mikrobryter med en skål og en spak, et brett og et dynamisk hode vil hekte seg på. Til volumet og innstillingsknappene på brettet limte han stengene strengt i sentrum gjennom pappstrimler. Skipsføreren valgte nøyaktig posisjonen til tavlen slik at stengene passerer gjennom hullene for den øvre veggen beregnet for dem.
Det gjenstår å legge en lås med et håndtak til venstre sidevegg, den samme platen for å fange låsetangen til den øvre sideveggen, og etter å ha montert undermuren med mekanikk og elektronikk, må du sørge for at stengene kommer inn i hullene til den øvre veggen som er beregnet for dem, sett på volumknappene på dem og innstillinger. Før du fjerner bunnen av veggen (for å få tilgang til batterirommet), må håndtakene fjernes midlertidig fra stengene.
Vi legger sideveggen på plass, plasserer et bilde eller et foto mellom de midterste og bakerste arkene med pleksiglas, senker mynten mellom front- og midtarkene, venter på at den skal være i saken, setter opp mottakeren og lytter. For å få en mynt, vri låseknappen, fjern venstre sidevegg, fjern “santik”, og mottakeren slås av. Vi setter veggen på plass og fikser den med en lås. Vi endrer bilde eller fotograferer når vi kjeder oss.