Etter en kort pause startet forfatteren av YouTube-kanalen "Lefty" igjen. I denne artikkelen vil vi vurdere et nytt prosjekt, en person bestilte det til en gave. I dag skal vi lage et miniatyr gjerdesverd.
Så la oss komme i gang. Det første som kommer til hjernen er å lage et blad fra en kjøkkenkniv.
Denne kjøkkenkniven er laget av rustfritt stål, skjæredelen er herdet, og den som går inn i håndtaket er ikke herdet, i fremtiden vil den komme til nytte.
For dette prosjektet må du velge en mer massiv kniv, som er nøyaktig hva forfatteren gjorde, siden bladet til miniatyrgjerdingssverdet vil være tetraedrisk, og her er det nødvendig med en viss tykkelse. Etter merking kuttet vi av delen vi trenger. I dette tilfellet må stålet ofte avkjøles for ikke å overopphete bladet.
På grunn av hyppig nedkjøling kan prosessen bli forsinket, men vi har ikke tid til å lese krig og fred.
Selve kniven er ganske stor, og vi kutter av ganske mye, så resten kan brukes i et av følgende prosjekter.
Deretter bør du behandle den resulterende delen. Siden hele slipeprosessen skjedde nesten manuelt, tok det ganske mye tid, men det er også et stykke eksemplar til det.
Så fortsetter vi med å produsere den neste delen, og dette er vår vakt. Vi vil gjøre det ved rotasjonstegning. Mesteren hadde lenge ønsket å prøve denne metoden, og det er nettopp i dette prosjektet han vil prøve den. Hvis noen er interessert, kan du på World Wide Web enkelt finne et enormt antall videoer om dette emnet. På denne måten drar de frem oppvasken og gjør mye mer.
Det første trinnet er å fremstille en stiv roterende base, til hvilken et metallark deretter ruller.
Det første som dukket opp ved forfatterens arm var et kobberark som var 0,5 mm tykt, og alle de første eksperimentene ble utført på den.
På dette metallarket tegner vi en sirkel, klipper den ut og borer et hull strengt i sentrum.
Vanligvis er det ved fremstilling av slike produkter festet av et roterende senter. En roterende rulle ble laget i hastverk, men det var ikke så lett å rulle den, og det var grunner til det. For det første, på grunn av det faktum at det er stivt festet i verktøyholderen, er det praktisk talt ingen tilbakemeldinger, det vil si at du faktisk ikke føler arbeidsstykket. I tillegg til alt, skal den ha større diameter for å fungere bra både med den fremre delen og siden uten å berøre noe.
I tillegg er tykkelsen på dette arket bare 0,5 mm, og dette er for lite. Forfatteren rullet bare ut fra sentrum, og følgelig braket arket ganske enkelt i midten. Men til tross for dette skjedde likevel noe, og dette kan ikke annet enn glede seg.
Men mesteren bestemte seg for å fortsette å eksperimentere, og et ark tykkere ble bestilt spesielt for dette prosjektet - 1mm. Dette har utvidet feltet for kreativitet kraftig.
Planene var å lage delen uten lodding, det vil si å trekke den ut som en helhet. Men etter en rekke forsøk med forskjellige metoder, var resultatet det samme.
Som et resultat bestemte forfatteren seg for å ikke torturere seg selv eller metall, og lage en vakt fra to deler. På grunn av det faktum at metallet nå er tykkere, fjernes nå alle defekter fra panseret, selv om de ikke burde være det.
Etter at du er ferdig med ekstern prosessering, må du distribuere produktet og behandle dets indre side.
Baksiden av beskyttelsen har en annen vinkel, og det er nødvendig å lage en ny base for den.
Under 2 kammer av tre legger vi en stripe i samme tykkelse som arbeidsstykket vårt, og sliper malen. Dermed vil vi praktisk talt bli kvitt julingen når vi fikser arbeidsstykket vårt.
Vi ruller den fra kassetten og varm den opp med jevne mellomrom.
Oppvarming i dette tilfellet er nødvendig for å bli kvitt spenningen i metallet.
På grunn av det faktum at vi har god tilførsel av metall, får vi et godt resultat ved utgangen.
Fra den smale siden, strengt i midten, er det nødvendig å bore et hull, baksiden av håndtaket vil bli festet her.
Deretter bestemmer vi omtrent hvor mye mer metall som må fjernes og slipes. En spindelkvern er perfekt for denne oppgaven.
For å etterbehandle polering utenfra, brukte forfatteren en lamelldisk, og til den interne.
Byen selges hovedsakelig utelukkende fra kjente merkevarer og koster omtrent to tusen rubler. Det samme, men mye billigere, mulig.
Neste trinn - fremstilling av håndtaket. For å gjøre dette tar vi en messingstang med en diameter på 4 mm og klipper trådene fra begge sider.
Og for å gi skjønnhet vil vi lage dekorative hakk, vi polerer ikke, for til slutt vil vi male delen uansett.
Siden kniven er på siden der håndtaket ikke passerer herding, vil vi klippe en tråd her som skal skrus fast i håndtaket.
I bilbutikken skaffet forfatteren en selvklebende film av vinyl, den veldig kul gjentar alle svingene hvis du varmer den med en hårføner. Lim filmen på utsiden av beskyttelsen, så maler vi innsiden av den. Før du maler, er det nødvendig å kutte sømmen og ikke glem primeren.
Forfatteren valgte en blå farge.
Også for håndtaket er det nødvendig å lage en liten holderring, den vil trykke beskyttelsen fra innsiden.
Vi fikser det ikke i flukt, men trekker omtrent 1-1,5 mm slik at håndtaket passerer gjennom beskyttelsen, men samtidig ikke går utover det.
Avstandsstykket og selve håndtaket er malt i rødt. Forfatteren brukte bilmaling, og for at den skulle tørke helt, varmet han den ved lav temperatur i 4 timer i ovnen.
Fra siden av bladet lager vi på samme måte en vedvarende skive fra et stykke rustfritt stål. Deretter borer vi et hull med samme diameter i det som tråden på bladet.
Siden denne tingen er suvenir og liten i størrelse, vil vi gjøre et standpunkt for det slik at det kan plasseres på bordet.
Det ble også besluttet å lage en liten gravering med olympiske ringer og minneverdige datoer.
Basen på stativet er laget av bøk. I prinsippet kan man bare dekke produktet med olje, det vil også se bra ut, men vi leter ikke etter enkle måter.
Deretter må du male stativet i hvitt og male OL-ringene med gullmaling på en sjablong på klebrig basis, slik at malingen ikke får flekker der den ikke trengs.
Vi style vertikale stativer under en kopp, på toppen vil det være neodym magneter.
På slutten av bladet har et voksent sverd en sensor, vi vil også etterligne den.
Og til slutt sluttforsamlingen.
Vi plasserer sverdet på stativet og det er det, prosjektet er fullført.
De to nedre lagene, på råd fra kona, var malt henholdsvis rød og blå. Som et resultat viste det seg som et flagg, og det ser derfor mer harmonisk ut med selve sverdet. Her er et så hjemmelaget resultat.
Takk for oppmerksomheten. Vi ses snart!
Forfatterens video: