Som har et stykke land, drømmer om brønnen sin. Hvis du har penger - ikke noe problem. Vi fant det ut på familierådet og bestemte: vi skal bore brønnen selv. Vi har en brønn for hele landsbyen, og en i den andre enden. Sønner tok opp arbeidet.
Vi tok en isbore, som vi pleide å fiske med om vinteren, og moderniserte den: vi fjernet håndtaket, det var et rør med en skrue og kniver, vi la til 3 forlengelsesrør. Det er boret hull i endene av forlengelsesrørene, slik at når enden av det tynne røret kommer inn i det tykke røret, kan de boltes sammen. Lengden på hvert rør er ca. 1,5 m. Skruen er 180 mm i diameter. Vi klargjorde et foringsrør (tykkvegget plast for matvarer) med en ytre diameter på 150 mm. Fra den ene enden ble det boret et stort antall hull med en diameter på 3–4 mm i røret, slik at vann fra akviferen kunne trenge inn i foringsrøret. For å forhindre at sand og små rullesteiner falt i vannet, laget vi et enkelt filter fra et fint rustfritt nett. På stedet der hullene ble boret, pent, spole til spole, viklet rustfritt ståltråd.
Stedet for den fremtidige brønnen ble valgt med den L-formede kobbertråden. Det var tre slike steder. På det mest passende begynte de å bore en brønn. Etter hvert som det ble boret ble det lagt forlengelsesrør. På en 6,5 meters dyp gikk sand og vann. På åttende meter slo de en stein. Drillen vår tok den ikke. Så satte de raskt inn et foringsrør i brønnen og senket Malysh-pumpen. De pumpet i flere dager til klart vann begynte å renne. De overrakte for analyse, konklusjonen er egnet til å drikke, bare strømningshastigheten er liten, bare 60 liter per dag. Over tid ble det installert en vindmølle med en pumpe, den pumper vann i nærvær av vind dag og natt.
Veien ut er ikke kardinal, men likevel veien ut, nå trenger du ikke å gå til den andre enden av landsbyen for å få vann.