En vindgenerator av aksial type basert på et ferdig nav og en trefasegenerator, som inneholder 15 spoler viklet med 0,7 mm ledning på 70 svinger. Rotoren til denne generatoren har 20 par magneter som måler 20 x 5 mm, og statortykkelsen er 8 mm. Denne modellen bruker en to-bladet propell og et system for beskyttelse mot sterk vind.
Materialer og sammenstillinger som brukes til å bygge denne vindgeneratoren:
1) bilnav
2) epoksyharpiks
3) metallhjørner
4) magneter på størrelse 20 x 5 mm i en mengde på 40 stykker
5) rør 20
6) superlim
7) vaselin
8) en kupé fra traileren
9) kryssfiner
10) laminat 8 mm
11) tråd 0,7 mm tykk
La oss vurdere nærmere de viktigste stadiene i konstruksjon og designfunksjoner for denne modellen av en vindgenerator.
Til å begynne med tok forfatteren opp viklingsspoler for statoren. For å lette denne prosessen laget forfatteren en spesiell tilpasning:
For fremstillingen brukte forfatteren et rør med en diameter på 20 mm, slik at det bare passer størrelsen på magneter. Forfatteren bestemte seg for å lage spoler 7 mm tykke.
Et annet bilde av en hjemmelaget spiralvikling:
Forfatteren bemerker at takket være denne maskinen, satt sammen fra improviserte materialer, gikk viklingen av spolene uten spesielle vanskeligheter. Det viktigste er å vikle spiralene rundt til runde, noe som gir en svak strekk, slik at spolene presses tettere mot hverandre.
Så forfatteren begynte å produsere spoler for generatoren. For å forhindre at spiralene faller fra hverandre etter vikling, smurte forfatteren dem med plastlim, og pakket dem også inn med vindusbånd. For svingete spoler brukte forfatteren en tråd 0,7 mm tykk med 70 omdreininger per spole. Selv om forfatteren etter sluttforsamlingen bestemte seg for at det var nødvendig å gjøre 90 omdreininger hver, ville dette tillate å vinne med spenning.
Deretter ble det laget en form for å fylle statoren. Forfatteren bestemte seg for å lage en form på et kryssfinerunderlag. For å gjøre dette ble kryssfiner merket på kryssfiner, som mer nøyaktig vil plassere spolene. Den midtre delen av formen er laget av 8 mm tykt laminat. For å forhindre at epoksyen fester seg i formen, smurte forfatteren den med vaselin, dette vil da gjøre det enkelt å fjerne statoren fra arbeidsstykket etter at epoksyen har stivnet.
For ledninger ble det laget spesielle spor med en kvern.
Ved å helle statoren brukte forfatteren glassfiber for å øke statorstyrken. Etter å ha lagt glassfibernettet på hver side av statoren, dro forfatteren lokket gjennom forhåndsborede hull og lot statoren avkjøles.
Statorbatteriene ble koblet i fase, alle seks ledningene fra fasene ble ført ut gjennom sporene, hvoretter ledningene ble smurt med plasticin slik at harpiksen ikke lekket. Deretter koblet forfatteren fasene til en stjerne.
Dagen etter ble statoren fjernet fra formen, og forfatteren arbeidet litt i kantene for jevnhet. Forfatteren bestemte seg også for å fylle magnetene på platene med epoksyharpiks for større pålitelighet.
På bildene nedenfor kan du se hvordan rotasjonsaksen til vindgeneratoren ble laget:
Grunnlaget for fremstilling av rotasjonsaksen var bilnavet. For å beskytte den fremtidige vindgeneratoren mot for sterk vind, brukte forfatteren standardutformingen for fjerning av vind ved å brette halen. Det er viktig å merke seg at vindhodet må fjernes minst 100 mm, ellers vil ikke vindbeskyttelsen fungere da generatoraksen vil være for nær rotasjonsaksen.
En pinne ble også sveiset til strukturen i en vinkel på 20 grader og 45 grader i forhold til skruen, og vinden av generatoren ble satt på denne pinnen.
Vurder utformingen av navet til generatoren.
Navet fra Zubren-traileren ble tatt som grunnlag for selve generatoren. Forfatteren brukte magneter på 20 x 5 mm. Hver disk tok 20 av disse magneter. Navet ble vridd gjennom en plate som hjørnene var festet på. Statoren til generatoren blir holdt på pigger.
Videre begynte forfatteren å produsere disker med magneter.
Magnetene ble festet til platene ved bruk av superlim. For å gjøre alt så nøyaktig som mulig, lagde forfatteren en mal av papp. Det er også viktig å merke seg at magnetene må limes med vekslende stolper, slik at skivene med magneter tiltrekkes av generatoren.
Nedenfor kan du se hvordan halen til vindgeneratoren var festet, noe som vil beskytte den mot sterk vind:
På fotografiet ble vindhodet plassert for nær rotasjonsaksen til vindgeneratoren, som deretter ble identifisert under testing og eliminert. Halefestet og vippevinklene er imidlertid riktige. Etter å ha brakt designet til tankene, viste hun seg perfekt: Når vinden intensiveres, snur skruen seg, og halen brettes og reiser seg.
Forfatteren bestemte seg for å starte med en to-bladet versjon av skruen for generatoren hans. Bladene var laget av PVC-rør. Det ble også bygget et foringsrør som skulle dekke generatoren fra regn.
Deretter ble generatoren satt sammen og malt. Etter maling bestemte forfatteren seg for å teste driften av generatoren. For hånd var det mulig å snurre generatoren opp til 30 volt med en kortslutningsstrøm på 4,5 A.
Denne generatoren fungerer på 3 LED-remser på 25 watt hver, men i fremtiden planlegger forfatteren å ta en mer seriøs tilnærming til å beregne skruen til generatoren og koble til batteriet.